Noahs Ark
Det var mimrekveld her forleden, og turen gikk til eviggode Noahs Ark på Grünerløkka! Nå er det straks 12 år siden jeg flyttet fra Løkka etter å ha bodd der i 7 år. 3 av årene jeg bodde der, delte jeg leilighet med barndomsvenninnen min Ann Kristin.
Vi bodde rett rundt hjørnet for Noahs Ark og vi spiste masse der. Nå er det sikkert over 10 år siden sist jeg var der sist. Da var det veldig morsomt at det første mennesket vi så da vi gikk gjennom døra var han jeg antar er eieren, og som alltid var der i fordumstider også. Menyen var dessuten den samme.
Det betydde at Ann Kristin spiste grillspyd og jeg spiste shish kebab. Akkurat det samme som vi (nesten) bestandig brukte å spise. Til både grillspydet og kebaben blir det servert bulgurhvete, tzatziki, salat og hvitløkbrød. Bildet er litt dårlig, men det er akkurat like mørkt inne på Noahs Ark nå som det alltid har vært, og da er det litt vanskelig å få gode bilder også.
Noahs Ark er for meg noe av det eneste overlevende fra som det så ut da jeg flytta dit. Her har tiden rett og slett stått stille – og det er helt topp! Vi trenger virkelig slike plasser hvor ikke alt er hyper hipt. Her sitter de straighte og de litt mindre strømlinjeformede om hverandre!
Vi måtte gå en tur nedom Sultan etterpå. Der er jeg jo fortsatt innom innimellom når jeg er på Grünerløkka. Sultan er grønnsaksbutikken som viste meg en helt ny verden av frukt, grønt og krydder. Jeg var vel i grunn ikke spesielt bevandret i annet enn forholdsvis tradisjonelle norske smaker før jeg flytta hit.
Elsker å gå i slike butikker!
Jeg hadde vel knapt smakt hvitløk før jeg begynte å plukke med meg store mengder herifra.